Det er avgjørende hvem vi ber til!

Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! (Matt 7,11)

Bønn er ikke en selvhjelpsteknikk. Det er ikke jeg som, ved hjelp av flotte formuleringer eller gode metoder, prøver å hjelpe meg selv.Nei, bønn er faktisk det stikk motsatte av selvhjelp. Det er at jeg, som trenger hjelp, går til en annen i Håp om hans inngripen. Kristne ber ikke til seg selv, men til Bibelens Gud.

Siden det er han jeg går til, er det avgjørende hvordan Gud faktisk er. Kan jeg stole på ham? Vil han meg godt? Eller er han egentlig kjølig innstilt til meg?

I Bergprekenen gir Jesus svaret på akkurat dette spørsmålet. Han sammenligner oss mennesker med Gud, og i den sammenhengen er vi mennesker onde sammenlignet med han som er fullstendig god. Med dette i bakhodet kan vi ha stor frimodighet: Gud vil oss vel!

Forståelsen av Guds godhet er avgjørende for bønnelivet vårt. Men hva med forståelsen av Guds nåde? Hans hellighet? Kjærlighet? Allmakt? Og rettferdighet? Har dette noe å si for bønnen i hverdagen?

I aller høyeste grad.

Da vi skulle skrive Mine bønner, var et av våre største ønsker å koble sammen teologi og bønneliv. Det kan lett bli til at teologi oppfattes som noe tørt og livsfjernt, mens bønnelivet i for liten grad blir formet av Bibelens innhold. Men hva vi tror om Gud og hvordan vi ber, henger uløselig sammen.

Hvis du ønsker hjelp til å koble teologi og bønneliv tettere sammen i hverdagen, håper og tror vi at Mine bønner kan være et nyttig verktøy for akkurat det.